Nordvågen forbrendt

Langt, langt opp i kolde Norden, hadde vi vårt barndomshjem.

Midt i blanke Porsangerfjorden ligger Nordvågen forbrent.

Hårdt, brutalt var det som hendte snart så var vi underveis.

Mange folk som vi godt kjentefant sin død på denne reis.

Alt vi eide her i verdensom har kostet slit og strev.

Tok de fra oss tross all smerte som vi følte for alt kjært.

Så en dag dem la til bryggen skuta som vi skulle ha.

Alle folk med sitt på ryggen gikk til skipet for å dra.

Så en frostklar lørdagsmorgen vinket vi vår bygd farvell.

Øyet blinket vått av sorgen Da vi så de kjære fjell.

Det var tungt å måtte skilles Fra det std hvor vi er født.

Sneens teppe hviler stille skjuler alt som ligger dødt.

Nå er reisen vår til ende vi er kommet heldig fram.

Men vi mange tanker sender til den øde barndoms strand.

Men en dag skal vi tilbake, hjem til Nordlys, sne og frost.

Hjem til Midnattssol så fager det er landet kun for oss.

Så en dag er vi tilbake på vår bredte gamle tomt.

Nå skal ingen mørke skygger gjøre livet grått og vondt.

Nå til slutt en takk til alle som har vist oss kjærlighet.

Takk og Takk i fra oss alle som fra nord var kommet med.