Nordvågsangen

Der hvor solen srtåler over tinden,
og hvor him’len står i farvebrann.
Der hvor fjellet luner imot vinden,
ligger stedet langs med vågen rand.

Imot syd, mot sol og hav og himmel,
byder vågen stolt sin åpne havn,
kvær en fiskerbåt i kampens vrimmel,
finner her sin trygge gode havn.

Nordvågen du lever i mitt hjerte,
jeg vil alltid virke til ditt gavn.
Gjennom hårde dagers tunge smerte,
vil jeg føle med deg i ditt savn.

Du ble brent og jevnet helt til grunnen,
ild og flammer lyste fra ness til bunnen,
Hver ruin og allting var forlatt.

Nordvågen nå lysner dine dager.
Du blir atter fylt av livets strøm.
Gode minner stolt forbi deg drager,
og gjør tanken vemodsfylt og øm.

Vi vil se deg vokse fram i tiden,
vil vil følge med i all din ferd.
Vi vil føre kampen gjennom striden,
vi vil vise at vi er deg verd.