Dagbok for deprimert katt

Kjære dagbok

• Dag 1
  Kjære dagbok, personene som oppholder seg i mitt hus har nå fjernet par svarte bukser fra sofaen.Det er ikke lenger noe sted for meg å sove.
  Jeg har kastet opp tre ganger i protest, men det er ingen tegn på at noe vil endre seg.
  
  
• Dag 2
  Kjære dagbok, min mat skål nå bare halvfull. Det er åpenbart at jeg snart kommer til å sulte i hjel.
  Jeg har gjentatte ganger forsøkt å vekke oppmerksomhet til de som er her i mitt hus
  angående den situasjon jeg er i, men de er helt klart enten dum, døv, eller bare grusom.
  - Dette kan være min siste oppføring i dagboken.
  
  
• Dag 3
  Kjære dagbok, rent tilfeldig har jeg oppdaget at de som er oppholder seg i mitt hus, har to hender.
  Men det ser ut til at de har en sadistisk politikk med å bare klappe og stryke meg med
  en hånd av gangen.
  Halvparten av kjærlighet er bare. - for lite
  - Det er slik jeg føler det nå..
  Mitt håp for mer kos er på bristepunktet.
  
  
• Dag 4
  Kjære dagbok, jeg har besluttet å tillate at myndighetene kan få anledning til å stryke meg over min mage.
  Jeg tror det vil gjøre meg godt i min nåværende tilstand.
  Jeg ønsker å motta to stryk over magen nøyaktig.
  En tredje, og jeg vil bite og klore dem til blods.
  - Ønsk meg lykke til.
  
  
• Dag 5
  Kjære dagbok, vannskålen fortsetter å plage meg.
  De personene som er her i huset ser ut til å håne meg med denne grusomme væske
  som har verken lukt eller karakteristiske visuelle markeringer.
  
  Forresten; I dag er det et trist jubileum for meg.
  Det er dette den 900 dag at nesen min er blitt utilsiktet fuktet.
  
  
• Dag 6
  Kjære dagbok, i går hadde jeg en så enkel forespørsel om å gå ut verandadøra til hagen,
  men tilsynelatende ser det ut som at de personene som fremdeles er her i mitt hus, la oss kalle dem for myndighets personer eller myndighetene heretter.
  Av ren tross nektet å holde døren åpen lenge nok for meg å bestemme om du vil gå ut
  
  - Eller om jeg vil være inne.
  - Eller ute.
  - Eller være inne. 
  
  De har ikke tålmodighet til noe lengre. 
  
  
• Dag 7
  Kjære dagbok, har myndighetene straffet meg for å at jeg gjorde ifra meg på stuegulvet.
  Dette til tross for mine anstrengelser for å fordele avføringen jevnt i hele huset.
  Jeg er nå overbevist om at disse personene som her er i huset er gale, og blottet for all fornuft.
  
  
• Dag 8
  Kjære dagbok, ekornet var tilbake i hagen igjen i dag.
  Det irriterer vettet av meg.
  Jeg vil prøve å slippe meg fra denne tvangstanken og stelle meg selv i fire timer.
  
  
• Dag 9
  Kjære dagbok, jeg har sittet og stirret på et insekt oppe på veggen de tre siste dagene nå.
  Alle mine forsøk på å fange den har blitt fånyttes, men i dag fikk jeg tatt den i nærmere ettersyn.
  Jeg fant ut at insektet var faktisk en tegnestift.
  Det er ingen logikk i på dette stedet lengre.
  
  
• Dag 10
  Kjære dagbok, klokken er nå tre om morgenen.
  Myndighetene har lukket døren til sitt soverom.
  Jeg kan bare anta at de har glemt meg og har forlatt meg her for å dø.
  Som en siste utvei vil jeg stå post for resten av natten, og synge sangen av mitt folk i håp om at de redde meg.
  
  
• Dag 11
  Kjære dagbok, i dag kunne jeg se en av myndighetes personene sitter på toalettet for å gjøre sitt, har jeg prøvd å mitt, i min sand boks som et tegn på solidaritet.
  Jeg har ennå til gode å oppleve noen form for takknemlighet.
  - disse personene blir jeg aldri klok på.
  
  
• Dag 12
  Kjære dagbok, mine forsøk på å ødelegge den forferdelige planten som står her i vindus posten hvor jeg bruker å sitte, har vært for gjeves.
  På en eller annen måte, nesten som om av noen ond magi, har en ny dukket opp igjen.
  
  - Jeg er nødt til å starte på nytt nå.
  Akkurat som Sisyfos, er jeg bundet til helvete.
  
  
• Dag 13
  Kjære dagbok, nå ser det ut som en av myndighetspersonene skal forlate dette sted.
  De har tatt fram en innretning og lagt på sin seng, og oppi der legger de en del klær.
  Jeg kjente igjen den svarte buksen som jeg brukte å ligge på tidligere, og fant ut dette var et perfekt sted for meg å oppholde meg i, og da er jeg ikke i veien for noen.
  
  - Men det det ble ikke myndighetspersonene så veldig glad for.
  Jeg skjønner ikke noe snart lengre.